Sider frå Hardanger kan tilsettes sukker avhengig av hvor mye sukker det er i eplene, og hvilken stil produsenten ønsker. Hvorfor er dette lov, og hva er effekten av å tilsette sukker?
Modne epler har vanligvis sukker nok til å gi rundt fem prosent alkohol. Før i tiden var det vanlig å tilsette mye sukker under gjæringen for å få en sterkere sider med opp mot 14 prosent alkohol. Den gangen høstet man etter at innhøstingen av spiseeplene var over, og så brukte man fire kilo sukker per 25 liter med most.
Nå tenker vi mer kvalitet framfor høy alkohol, men mengden alkohol gir litt forskjellig stil på sideren. Derfor åpner regelverket for at sideren kan tilsettes sukker slik at styrken kan komme opp i 12 prosent. Personlig synes jeg at det smaker for mye av alkohol når sideren blir sterkere enn 12 prosent, mens det er vanskelig å få nok smak når sideren har mindre enn fem.
Sukkeret blir tilsatt en eller flere ganger etter at gjæringen har kommet godt i gang, slik at gjæren ikke får for mye sukker. Hvor mye sukker som er tilsatt, blir ikke merket på etiketten. Vi har mer erfaring nå, og jeg tenker at reglene om sukker og sødme er noe vi kan se nærmere på.
Dette er en definisjon
Dette er en definisjons popup og en drue popover og en vinstil popover.
All rødvin inneholder tannin, også kjent som garvestoffer. Disse tørre partiklene gir ikke hodepine, men er kjekke å ha når du skal spise kjøtt. Garvestoff gir vinen et fast og tørrende inntrykk i munnen, det vi kaller snerp.
Garvestoff er vinens naturlige vern mot oksidasjon, med opprinnelse i druenes skall og kjerner.
Det er litt tannin i treverk, også. Derfor vil rødvin som har vært modnet på eikefat gjerne få litt ekstra tannin. Samtidig skilles det ut noe tannin fra vinen når den lagres, så med lang fatlagring går det omtrent opp i opp. Lagring på flaske gjør garvestoff mindre snerpende.
Tannin binder seg til protein, både i spyttet vårt og i maten. Derfor er det godt med snerpende viner til biff vi må tygge på.
Fransk rødvinsdrue. Pinot Noir roper ikke til deg med et vell av aromaer, du må jobbe litt for å finne dem. De gode vinene kombinerer, til tross for den unnselige og bleke fargen, kraft med eleganse.
Pinot noir er en litt vrien type verken kan ha det for kaldt eller for varmt, og den krever mye arbeid i vinmarken for å modnes godt. Men når man lykkes blir vinene svært gode, ja. mange vil si verdens beste. De gode er leskende i munnen med høy friskhet og en rekke nyanserte og delikate aromaer. Ofte kan aromaene minne om blomster, bringebær og krydder. Noen snerper ganske kraftig, andre er mykere i munnen. Mislykkede versjoner er skrinne og tråe, med lite fruktighet.
Før var Burgund best på pinot noir. Nå kan du få svært gode viner fra blant annet California, Oregon, Tyskland, Australia og New Zealand som reelt utfordrer både kvaliteten og stilen fra Burgund, men ofte til en hyggeligere pris.
Pinot noirs fremste kvalitet er aromabildet med fine topptoner og godt fokuserte nyanser. Aller finest blir kanskje vinene når klimaet er slik at vi kjenner sødmerik, men likevel kjølig bærfrukt sammen med noe urteaktig - så lenge konsentrasjonen er høy nok til å gi saftighet og lengde.
Til mat
Når vinene er friske og snerper fint er de svært matvennlige og passer til blant annet fransk entrecôte, italiensk salami, norsk torsk eller kinesisk peking-and.
2 ssgranskuddsirup (kan erstattes med rosmarinsirup)
Isbiter
Fremgangsmåte
Kok sirup på 5 dl granskudd, 7,5 dl vann, 2 dl sukker og 4 dl honning. Det er også mulig å kjøpe ferdig granskuddsirup, eventuelt kan du kjøpe rosmarinsirup eller lignende.
Miks drinken.
Vanskelighetsgrad: Litt avansert Oppskrift: Polet Lagunen, Bergen
Dette er fyldige viner med mye smak. Her finner du blåbær, bjørnebær og krekling. De kan ha innslag av mynte og pepper, røyk og lakris.
Kjennetegn: Fruktdrevne viner fra svalt til varmere klima. God fylde og alkohol på rundt 13,5 %. Druer/vin: Syrah fra kjølig klima, blaufränkisch, nero d'avola, grenache, tempranillo, malbec. Passer til: Vilt, gryteretter på kjøtt, biff og retter med sopp.
