Lys og mørk lager
Lys lager den mest konsumerte ølstilen i verden, der spesielt pils er godt kjent her til lands.
Tekst: Niclas Lundmark - Senior varefaglig rådgiverSist oppdatert:
Kategoriene lys og mørk lager er samlekategorier for flere undergjærede øltyper. Lys lager den mest konsumerte ølstilen i verden, der spesielt pils er godt kjent her til lands.
De undergjærede, eller kaldgjærede, er en moderne ølstil. Et øl man kunne produsere ved å kjøle ned tankene, i motsetnin til de overgjærede som er gjæret ved høyere temperatur. Lagerøl er det den mest krevende ølstilen å lage, det er ikke spesielt fruktig eller aromatisk og eventuelle feil kan ikke skjules bak andre aromaer.
Et godt lagerøl har en god balanse mellom maltsødme og urte- og blomsterpreg fra de tradisjonelle europeiske humlesortene.
Lys lager / pils
Pils er den mest kjente øltypen her i landet. Men visste du at pils stammer fra den tsjekkiske byen Plzen? 11. november 1842 ble den første pilsen i verden tappet her, og ølet ble raskt kopiert. Det er bare de siste 50 åra at pils og andre lyse lagerøl har dominert ølverdenen.
Tsjekkisk pilsner
Den klassiske pilsneren som kjennetegnes av den lokale Saazhumlen og bløtt vann (vann med lavt innehold av mineralene kalsium og magnesium). Gylden lys gul i fargen. Kraftig skum. Middels fylde. Ølet har rikere maltpreg enn den tyske pilsen.
Tysk pilsner
Lys til gylden gul i fargen. Godt skum. Lettdrikkelig og myk, godt humlet, med en bitter og tørr smak. Middels fylde. Bitrere enn den tsjekkiske pilsen.
Nordisk pilsner
Lettere en tysk og tsjekkisk pilsner, men likevel klart mer aromatiske og fyldige enn de internasjonale. Lys gul i fargen med lite skum. Liten til middels fylde.
Håndverkspils
Håndverkspils er karakterisert som produkter fra småskalaprodusenter som stort sett er ufiltrert og med tydelig råvarepreg. Relativt høy bitterhet, tydelig humlearoma og mer kompleksitet enn industripilsen. Likner kellerbier i stil og smak.
Internasjonal lager
Lys til gylden gul i fargen. Lite skum. Lettdrikkelige og mindre fyldige, gjerne med innslag av mais og ris, dessuten mindre humle.
Helles lager / Münchener Helles
Tradisjonell type lys lagerøl som stammer fra Tyskland. Ordet "helles" betyr "lys" på tysk, og ølstilen kjennetegnes av klar, gyllen farge, maltrik, god sødme og lite bitterhet.
Kellerbier
Tysk ufiltrert pilsner med opprinnelse i regionen Franken. Navnet "kellerbier" betyr "kjellerøl" på tysk, noe som refererer til den tradisjonelle lagringsmetoden der ølet ble oppbevart i kalde kjellere. Dette ølet inneholder mer av sin originale bryggegjær, noe som gjør ølet skyet og rikere smak. Kan variere noe i farge fra lyse til litt mørkere.
Hoppy lager / cold IPA
Lagerøl med mye humle, både humlearoma og bitterhet. Ølet er altså brygget med lagergjær og er kaldgjæret men minner mer om IPA i smak og aroma. Det er ingen definisjon eller noe regelverk som bestemmer stilen og disse ølene vil du både finne i hylla for lys lager og i IPA-hylla.
Maibokk / sterk pils / helles bock
En lysere variant av bokkøl. Tradisjonelt brygget på vinteren og lansert på våren. Tydelig maltpreg og normalt høyere alkohol enn vanlig pils.
Vinmonopolets podcast 319 Historien om verdens mest solgte øl
Mørk lager
I denne kategorien kan man sette bokkøl, bayer og andre mørke lagertyper. Det som kjennetegner denne typen øl er at det har en brent malt som gjør den mørkere. Lett i smaken og kan minne mye om en vanlig lager i smak.
Wiener/vienna lager
Gylden, kobberfarget lager med en søtlig, litt karamellaktig smak. Middels fyldig og lite humlebitterhet. Kan variere i farge.
Märzen/Oktoberfestøl
Gylden, mørk gul, nesten rødlig i fargen, med en lett humlesmak og dominerende maltsødme. Middels fyldig.
Münchener dunkel / bayerøl
Mørk brun, gjerne rødlig, med god maltsødme og innslag av karamell. Et fyldig mindre humlepreget øl.
Mørkt tsjekkisk lagerøl
Mørk brun, ofte nesten svart i fargen. Søt og maltrik med en anelse karamell i smaken, og med en enkel humlebitterhet. Middels til kraftig fylde.
Schwarzbier
Som navnet tilsier mørkt brunt, tilnærmet svart i fargen. Minner litt om det mørke tsjekkiske lagerølet, men er tørrere og mindre søtlig i smaken med mer røstet malt. Middels fylde.
Rauchbier
Kan være fra gylden gul til rødlig brun og mørkebrun i fargen. Duft og smak av røkt, søtlig malt har gitt den navnet. Middels bitterhet og middels fylde.
Bokkøl
Bokkøl har en lang historie og kommer opprinnelig fra den tyske byen Einbeck. Byen, som ble en del av Hansaforbundet på 1300-tallet, eksporterte den gang øl i stor stil. Bokkølet har likevel endret seg mye siden da.
I Norge kjenner vi bokkøl som et søtlig, mørkt øl med litt balanserende bitterhet. Det mørke og karamelliserte byggmaltet gir det norske bokkølet preg av brunt sukker, honning og ristede nøtter. Mørkt bokkøl brygges også i Tyskland, men der er lysere varianter også vanlige.
Juleøl
De fleste juleøl er mørke og maltpregede med smak av karamell, tørket frukt og sjokolade. Bryggeriene brygger også juleøl som tøyer strikken og det finnes nesten ingen grenser for hva de kan smake.
Smatter du på et juleøl vil du sannsynligvis kjenne et tydelig maltpreg som minner deg om havrekjeks, mørk karamell, rista nøtter og hint av sjokolade. De fleste er fyldige og har en liten sødme som passer til den rike julematen.
Mesteparten av juleølet fra norske bryggerier etablert før år 2000 er mørkt lagerøl, mens de nyere bryggeriene satser på mørke ales.
Tradisjonen i Norge er å brygge litt mørkere og sterkere øl med litt sødme til jul. For 20 år siden var norsk juleøl mørke lagerøl på mellom 4,5 og 7 prosent.